At modtage

Jeg så en mus

Jeg er gået lidt i gang med at fortælle om oplevelser med Guds store skønne bog: Naturen.

Der er så meget… småt og stort.

I mange år har jeg fulgt hjortene – og Gud og jeg har sammen haft noget særligt omkring hjortene. Jeg har bedt ham om at vise mig dem, hvis de var der. Og ofte har han gjort det… nogle gange, har jeg følt det som en særlig lille kommunikation mellem ham og mig. En kærlighedserklæring fra ham til mig.

I dette forår har jeg set mus ude i naturen. Min mand havde snakket om musene i et stykke tid. Han hører dem pusle i løv og græs langs skovstien, og han ser dem hele tiden. Men ikke jeg. Jeg har nedsat hørelse og kan derfor ikke høre dem – så intet leder mig til at dreje hovedet efter lydene – som jeg ikke hører.

Men alligevel er det lykkedes. Og fryden skyllede igennem mig: Jeg har set en mus! Ja, det var lige så stort som at se en hjort. Jeg havde ikke engang bedt Gud om det… men ih, hvor jeg frydede mig over hans skaberværk. Denne lille søde mus.

Småt og stort. Det, der er så småt, kan i virkeligheden være så stort. Og jeg – skabt i Guds billede – mærker intuitivt ved sådan en oplevelse, at intet småt i mit liv er for småt for hans opmærksomhed… Og alle gaver fra ham er store – uanset om de synes så små…

Ja… Jesus sagde: “Men på jer er selv jeres hovedhår talt” (Matt 10,30). Det er da småt… ligesom spurvene:

“Sælges ikke to spurve for en skilling? Og ikke én af dem falder til jorden, uden at jeres fader er med den. Men på jer er selv alle hovedhår talt. Frygt derfor ikke, I er mere værd end mange spurve” (vers 29-31).

Og sådan blandes Guds to bøger i mit sind… Naturens bog lader mig i den grad mærke den mening og kærlighed, som jeg også oplever i hans Bibelbog.

Tak, min kære elskede Far og vidunderlige Skaber!

2 kommentarer

  • Wenche Olga Frydenberg Aker

    så fint sagt..Takk. Jeg kom hjem til huset mitt nettopp. Jeg gruer meg til å gjøre noe vanskelig. Jeg satt i bilen og snakket med Ruth som ber for meg og mine problemer. problemer som har var i 6 nå og involverer menighetsmendlemmer. Det er skamfullt, trist og slitsomt. Så kom det plutselig en linerle og satte seg på en blomst rett utenfor bilvinduet, Det var et så vakkert syn , jeg blei varm om hjertet og tenkte med engang at Gud , min himmelske far sendte den som trøst og oppmuntring. ( Men egentlig så tror jeg den nok er sulten , for jeg har ikke fyllt om kurvene med fuglemat på at par dager.) Det spiller ingen rolle hvorfor den satt seg der, Det som spiller en rolle er hvordan jeg tok imot og opplevde dette. Sånn er Gud, har ser til de små fuglene og klart han ser til meg også. Tenkte jeg. Må Gud velsigne oss alle så vi ser alle gode gaver, all trøst og oppmuntring som sendes oss. Hver dag. Amen.

Skriv et svar til Line Annuller svar

Din e-mailadresse vil ikke blive publiceret. Krævede felter er markeret med *